Årets fredslysbudskap

“Å holde den lille flammen i live var en utfordring”

Hvert år blir Årets fredslysbudskap lest opp ved gudstjenester og samlinger. Før ble en kjent person bedt om å skrive budskapet. Men for et par år siden tenkte fredslyskomiteen at speidere selv kunne skrive budskapet og dele sine tanker om fred og sine erfaringer med fredsflammen fra Betlehem. I år har flere speidere og speiderledere gjort det, og årets fredslysbudskap består av tre slike betraktninger om fred og fredslyset:

ÅRETS
FREDSLYSBUDSKAP
2018

FREDSLYSET er et hellig lys som ble tent på i Betlehem der Jesus ble født. Og flammen blir ført rundt i hele verden som et symbol på fred mellom mennesker på jorda.
Det er ikke i alle land i verda som det er fred. I mange land må folk flykte fra hjemmene sine og miste alt som de eier. Det er mange som ikke har penger til å kjøpe mat engang.
Derfor er det viktig at de som har noe til overs gir det til de som treng det.

MANGE av oss tar fred for gitt, vi tenker ikke på hvor heldige vi er. Vi tenker heller ikke på hva vi kan gjøre.
Nei, vi kan riktig nok ikke stoppe krigen alene, men vi kan vise at vi står sammen, at vi aksepterer og tolererer hverandre og at vi vil gjøre en forskjell.
Fredslyset kan være med på å vise dette. Hvis vi står sammen, sprer flammen og holder den i live kan vi gjøre en forskjell.
Jeg synes det er ganske utrolig at et lys kan komme seg fra Betlehem til så mange steder rundt om i verden, og at den har overlevd så lenge. For det krever internasjonalt samarbeid, og hvis vi fortsetter med det og gjør det på flere områder kan det faktisk bli fred i verden.

SIST vi hadde fredslyset her hos oss, oppdaget jeg noe. Å holde den lille flammen i live var en utfordring. Vi delte den på to oljelamper i tilfelle den ene skulle slukne. Det var som å ha et lite barn i huset, en måtte se til det tidlig og sent, og passe på at det var nok næring. Så slo det meg at slik er det å holde liv i freden, også. Den må også holdes ved like, den er skjør, men så fort vi deler den mellom flere, blir den sterkere. Den får næring ved at jeg og du er gode med hverandre, snakker fint om hverandre, og lar ærlige og gode sider komme fram. Vi må aldri ta fred som en selvfølge. Den må passes på. Så kan den lyse i mørket og vise vei der ingen vei kan sees. Gi varme og vekst, og lyse opp oss som står rundt, så vi får se hvor mange venner vi egentlig har.

— Joakim Eikevik Olaussen, Florø Frelsesarmeen speidergruppe.
— Marte Mellum, Brumunddal.
— Arne Skarsem, Melhus speidergruppe